Hvordan blir boblene til?

Å drikke musserende viner er nesten aldri feil. De perlende herlighetene gjør en hver anledning til en fest. Og ofte er vinen anledningen i seg selv. Men hvordan fanges de magiske boblene i flasken?

IMG_20160819_135201Det er fire måter å lage musserende viner på. Hvilken av disse måtene vinbonden velger, bestemmer mye av hvordan vinen vil smake til slutt. Bonden kan bestemme om han eller hun ønsker en enkel vorspielvin eller en kompleks og dyp kontemplasjonsvin.

Lik oss gjerne her eller på Facebook så du kan følge med på alle oppdateringene!

Sodastream-metoden

Litt lyst på bobler? Ingen flasker i hus? Fortvil ikke. Du trenger faktisk bare en sodastream. Spøk til side (joda, neida, joda): mange av de billigste musserende vinene du finner på supermercado på pakketuren til Tenerife er laget på denne metoden. Brusmetoden om du vil. Du lager en stille vin, tilsetter kullsyre. Akkurat som Cola, enkelt og greit.

Det lages ikke så mange gode viner på denne metoden. Faktisk er det ikke lov i de områden vi forbinder med kvalitetsbobleproduksjon. Men en og annen raring får til å lage gode viner til og med på denne måten.

IMG_20160819_135228Pflüger Ambrosia

Alexander Pfüger holder til i Deidesheim i Pfalz i Tyskland. Han dyrker stort sett Riesling- og litt Spätburgunder- og St. Laurentdruer. I tillegg har han noen Blaufrankishmarker. En dag kom den norske importøren til ham og spurte om ikke han kunne lage en musserende rødvin. Det var en skikkelig dårlig idé, tenkte Alexander, og så gjorde nettopp det importøren spurte om. Vinen lager han av Blaufrankish som han tilsetter kullsyre utvunnet fra andre deler av vinproduksjonen sin. Det har jeg ikke hørt om at noen andre har gjort før. Vinen likner litt på en Lambrusco di Sorbara i sin boblende rødme, men den er litt mer krevende, litt mer motstand, litt dypere med en liten bittersnert.

Når gjæren gjør jobben

Hvis du skal lage bobler, og ikke skal tilsette boblene utenfra, er det gjæren som gjør jobben. Du har kanskje laget øl eller vin (eller mjød hvis du føler litt ekstra tilknytning til vikinggenene dine) hjemme? Vannlåsen på toppen, den som driver og «plopper», slipper ut kullsyren etter hvert som gjæren lager den. For at gjæren skal lage alkohol, kan den ikke ha et miljø som er for fullt av kullsyre. Da lager den nemlig ikke noe særlig mer alkohol, men holder seg til kullsyreproduksjonen sin.

Metode ancestrale

Franskmennene kaller det «forfedremetoden». Du heller litt halvgjæret vin i flaskene. Setter på en kork, gjerne en bruskork. Gjæren, som på dette tidspunktet er i god gang med å spise opp sukkeret i vinen for å lage alkohol av det, legger nå dette arbeidet litt til siden og setter for full fart i gang med å lage bobler. Etter hvert blir kanskje gjæren litt vel i høygir, og dør av overanstrengelse, eller alkoholforgiftning, luftmangel eller noe annet. Det som skjer da, og som noen liker veldig godt, og andre kanskje ikke liker fullt så godt, er at de døde gjærcellene skiller seg ut som bunnfall og blir liggende i bunnen av flasken. Dermed blir vinen litt grumsete og uklar. Dessuten kan vi jo ikke være sikker på hvor mye bobler som faktisk er igjen i flasken. I Frankrike selges disse vinene under navnet petilliant naturel, eller pet-nat for kort – og er poppis blant de du vet som har rammebriller og langt skjegg. I Italia er det fremste eksempelet kanskje proseccoavarten Col Fondo, som er poppis blant de du vet som har rammebriller og langt skjegg.

IMG_20160819_135242Zanotto Col Fondo

Denne Col Fondoen er laget av en fyr som ikke har rammebriller, men som har langt skjegg, og som ser ut som en hobbit. Vinen er uklar i retningen melkehvit med veldig fint bunnfall, og som du får mest utbytte av hvis du snur forsiktig opp-ned i et minutts tid før du åpner den. Vær forsiktig så ikke du får for mye trykk sånn at bruskorken flyr vegg imellom. Vinen er lett syrlig, smaker av hvit frukt og litt fruktstein med en syrlig avslutning.

Proseccometoden

Proseccometoden, eller charmatmetoden som den blir kalt på fint er supert hvis du vil lage store, store volumer av bobler til lav pris. Her fylles kraftige ståltanker med druemost hvor gjæren først spiser opp det meste av sukkeret og lager en mer eller mindre tørr vin før mer sukker og gjær blir tilsatt, og tanken lukket. Igjen begynner gjæren lage kullsyre av sukkeret. En av forskjellene er at her blir de døde gjærcellene tappet av på bunnen av tanken, og vinen blir filtrert. Metoden gir enkle, fruktige viner som gir lite motstand, og er spesialtilpasset for å dunke nedpå flaskevis av på vorspiel.

IMG_20160819_135255Belstar Prosecco

Belstar blir laget av et nokså stort firma, som blir ledet av en glattbarbert mann i dress med bakoverkjemmet, voksfylt hår. Vinen lukter enkelt og rent av hvite fersken og pære, den er ikke fryktelig syrlig og er lett å drikke.

Champagnemetoden

Hva er det som gjør at Champagne er så dyrt? Det er mange ting. For det første må alle druene komme fra Champagneområdet helt nord i Frankrike. Faktisk er Champagne så langt nord at det ligger helt på grensen for hvor vi regner at det er mulig med kommersiell vinproduksjon i særlig stor grad. Der er det ofte kaldt, og det gjør jo at det ikke blir like mange druer på hver plante. Druene som er lov å plante der gir ikke så mye frukt sammenliknet med den italienske proseccosjarmøren Glera heller. I tillegg kan du bare tenke deg kvadratmeterprisen på landområdene som gir et av verdens mest ettertraktede landbruksprodukt.

Det er ikke bare sånne ytre funksjoner som gjør at Champagne blir dyrt. I tillegg er gjør den eneste måten det er lov å lage Champagne på at prisene går i været. Du kan kun høste for hånd. Det er fordi to av de tre mest høstede druene i Champagne har rødt skall. Men hvordan kan vi da få en hvit vin til slutt? Jo, det handler om å ikke skade druene før pressing. Juicen er jo fremdeles gjennomsiktig på de fleste druer. Forsiktig pressing må også til – og som oftest holdes hver vinmark for seg til du har laget hver sin stille vin av druene fra hver av vinmarkene. Deretter blir de stille vinene blandet til blandingen smaker riktig. Denne blandingen helles på flaske, og tilsettes litt av det som franskmennene kaller liqueur de tirage, en blanding av litt vin, endel sukker og endel gjær. Deretter kommer den kjente bruskorken på. Men til forskjell fra forfedremetoden, stopper ikke prosessen her. De døde gjærcellene samler seg i flasken, men i Champagne vil de gjerne ha gjæren ut igjen. Etter at det har gått minst et år (men ofte mye lenger for de beste champagnene) vendes og snus flasken på til den står nesten opp-ned, og alt bunnfallet har samlet seg i flasketuten. Deretter fryses flasketuten slik at det blir en liten istapp inni som inneholder alt grumset før bruskorken kakkes av og istappen skytes ut. Du fyller på med litt av vinen du brukte til å lage champagnen med, kanskje med litt sukker sånn for å ta av den verste syresnerten, og setter på den velkjente champagnekorken. Tre måneder etterpå er vinen klar for verdensmarkedet. Kanskje er ikke vinen så dyr likevel? Sånn lages forresten de spanske cavaene, de franske cremantene og den italienske franciacortaen også, men ofte ikke med like lange tidskrav til godgjøring før bunnfallet blir fjernet.

IMG_20160819_135305
Champagne Phillipe Thevenin Extra Brut

Skal du drikke Champagne på en onsdag, er ikke denne vinen et så aller verst valg. Den har noen av de der brødbakstaromaene som er så typisk for Champagne. Det er de som kommer fra de døde gjærcellene som har lagt lenge sammen med vinen. Dessuten smaker den av friske epler, av sitron og av epleskall med en liten duft av toffee i tillegg. Champagne er alltid ganske syrlig og det gjør at du kan drikke den sammen med ganske mye forskjellig mat, alt fra østers til lettere kyllingretter. Dessuten koster den under 300-lappen på polet.

Ein tanke på “Hvordan blir boblene til?

Leave a Reply