Det er nesen som er hemmeligheten.

Litt interessert i vin? Lyst å lære mer men vet ikke helt hvordan du skal begynne? Hemmeligheten ligger i nesegrevet.

Mesteparten av det som har med vin å gjøre, er et spørsmål om duft. Du vet når du leser disse vinanmeldelsene som ekspertene skriver, full av blomstrete språk og fjonge ord? De har lært seg vinspråket. Men hva er egentlig det?

Vinspråket

Vinspråket handler om å beskrive hva noe dufter på en måte som alle kan forstå. Egentlig består vin av tusenvis av forskjellige smaksforbindelser. I vinverden deler vi disse smaksforbindelsene inn i tre grupper.

Smakene fra druen

Den første kaller vi for primærdufter. Dette er dufter som druen har i sin naturlige tilstand (det er utrolig nok ikke vin), og er typisk smaker av forskjellige frukter. Det er innhøsting mange steder sørover i Europa akkurat nå. Ta deg en helgetur og smak på druene – før du har en liten vinsmaking hos vinmakeren etterpå. Da skjønner du hva jeg snakker om. Det er ofte rene, friske fruktsmaker.

img_20160920_163253Matassa Cuvée Alexandria 2015

Muscat-familien er kanskje de druene som gir fra seg de tydeligste primæraromaene. Vinene dufter alltid sterkt av blomster og druer(!). Cuvée Alexandria er en juicete naturvin fra Languedoc. Har du lyst å sammenlikne den med en annen vin fra samme druefamilie, hvorfor ikke prøve en Moscato d’Asti? Selv om vinene er svært forskjellige (Moscato d’Asti er blant annet musserende og ganske søt, mens Matassa er tørr), dufter de av de samme fruktene.

Smakene av gjæren

Den neste gruppen kaller vi for sekundæraroma. Det er dufter som kommer fra reaksjonen mellom druemost og gjær. Dette kan være noen fruktsmaker, men også dufter som pepper eller bondegård er typiske sekundæraromaer.

img_20160920_163320Laurent Habrard Crozes Hermitage 2013

Dufter av mørke bær og sort pepper – men det er spesielt det sorte pepperet som er interessant her. Har du en pepperkvern hjemme, lukt på den siden av kvernen som pepperet kommer ut av og vinen om en annen. Da kjenner du lett igjen peppertonen i vinen.

Smaken av alder.

Den siste gruppen heter tertiæraroma. Det er her mange av de rare beskrivelsene kommer inn. Dette er nemlig lagringsdufter – som utvikler etter hvert som vinen får lov til å utvikle seg på flasken. Det er her vi begynner å snakke om sånne ting som sigareske, sviskekompott og skogssopp.

img_20160920_163310Antichi Vigneti di Cantaloupo Agamium 2009

Nebbiolo er en av de druene som eldes med verde. Jeg skulle gjerne ha anbefalt noe enda eldre, men en syv år gammel vin begynner å få litt år på baken. Foruten modne kirsebær, begynner vinen og å få litt av de fine morkel- og sopparomaene som har gjort nebbiolodruen så berømt, uten at du trenger å blakke deg!

Alle disse duftene kommer fra druene vi lager vinen av, av gjæren som bryter ned sukker og lager alkohol, og av tid. Det er ingen som tilsetter kirsebær i vinene sine. I alle fall nesten ingen.

Lukt, igjen og igjen!

Men hvordan kan vi kjenne igjen disse luktene i vinen? Det enkleste, og kanskje kjedelige svaret på dette, er øvelse. Vi trenger å trene opp nesegrevet til å gjenkjenne luktene. Duftsenteret i hjernen er det som ligger nærmest opp til hukommelsessenteret. Vi har med andre ord større forutsetninger for å huske noe vi har luktet før vi husker noe vi har sett eller hørt. Men i dag trenger vi ikke å huske lukt lenger. Derfor må vi aktivisere sansen.

En idé er å lukte på frukten i fruktdisken på nærbutikken hver gang du er for å handle. Plukk opp en sitron og lukt. Det samme med epler og pærer også. Dette bærer fort frukt for gjenkjennelsen når du smaker vin seinere. En annen idé er å begynne med viner med veldig typiske og lett gjenkjennelige dufter.

Viner av druen sauvignon blanc er én. Disse vinene dufter nesten alltid av noe grønt. Mange sier stikkelsbær. Nesle, solbærblader og asparges kan være typiske dufter – og alle disse duftene kommer fra den samme molekylforbindelsen. Kjøp to eller tre forskjellige sauvignon blanc-viner, og prøv. Duften kjenner du igjen!

Prosecco er en annen vin som er nok så enkel og grei å forholde seg til. Vinene er enkelt laget, dufter friskt av frukt – og som regel er denne duften alltid en blanding av eple/pære og fersken.

Det viktigste er at du øver. Samtidig er det lurt å tenke på at andre også skal ha en sjanse til å forstå hva du mener når du beskriver vinen. Det blir vanskelig når du sier at det lukter sånn som på loftet til tante Inger? Hva lukter det egentlig der. Et tips er at det i hvert fall ikke lukter fersken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s