I pinnevinens rike

Her i Pescara, altså både langs elven og byen med samme navn har det vært laget viner siden romertiden. Det har Cantina Zaccagnini også gjort siden 1978. De har gått fra å være et lite familievineri til et av de største vinhusene i Abruzzo. De lager vin på 500 hektar med vinmark, eller så mange fotballbaner at du ikke gidder å telle. Når man står på platået utenfor vineriet er det grandiost. Det er vanskelig å ikke tenke noe i retning av at «dette er mitt rike, dette er mitt land».

Det mest overraskende med å reise inn i Abruzzo er hvor grønt det er, hvor frodig. Man lærer at i Sør-Italia er det varmt – og kanskje så varmt at det kan være ubehagelig å være der midt på sommeren. Tankene går til brent vegetasjon på en eller annen spansk øy. Men slik er det altså ikke. Over en tredel av Abruzzo er dekket av de tre nasjonalparkene i provinsen. Fra november til april er det også gode skiforhold til de nesten 3000 meter høye fjellene som omkranser Pescara.

– Statistisk sett faller det faktisk mer snø i Appeninene enn det gjør i Alpene. Du kan stå på ski der, og så dra direkte ned og gå på stranden etterpå, i nokså behagelig temperatur.

Angelo Ruzzi har nettopp råkjørt helt fra Roma for å rekke å møte oss. Han brukte 2 timer. Dagen etter kommer vi med en snittfart på rundt 130 kilometer i timen til å bruke en time lenger. Men fartsgrensene er bare veiledende i Italia, mener Angelo. Han er salgsdirektør i Cantina Zaccagnini og er den som skal vise oss rundt på eiendommen.

angelo2
Angelo Ruzzi viser oss rundt på eiendommen. I bakgrunnen ser du én av de mange vinmarkene hvor Zaccagnini lager vin, samt en kjempestor skulptur av en kylling, «Montepulcino» (2006) av kunstneren David Bale. Det er en del av den rike utsmykningen på eiendommen. 

«Pinnevinen» er det eneste ordet Angelo kan på norsk, men det sier han til gjengjeld med så plettfri uttale at man skjønner at det er et vanlig ord i hans vokabular.

– Pinnevinen har jo truffet ganske godt i det norske markedet. Pinnene samler vi i vinmarkene, og henger dem på flaskene for hånd. Det er et stort arbeid.

Det skjønner vi når vi går inn i eksportlageret. Palle på palle med pinnevin står klar for avsendelse. 38 paller med 450 flasker på hver palle er månedens forsendelse til Norge.

– Vi kontrollerer alle deler av produksjonen. Selv om 85% av druene kommer fra kooperativer, dyrker de etter våre regler. Vi sender ut våre egne plukkere. De er rundt 20 personer og plukker alt for hånd.

pinner
Alle «pinnene» på Zaccagnini sine viner blir satt på forhånd, som man ser i bakgrunnen av bildet øverst på siden. 

I vineriet er produksjonen høyteknologisk, med temperaturkontroll og orbital- og mikrofiltrering. Dessuten har de et eget labratorium hvor de både sjekker viner og utvikler teknologiske nyvinninger for næringen.

– Det er ikke noe mål for oss å holde på det vi finner ut av som bedriftshemmeligheter. Når vi gjør teknologiske fremskritt, skal det komme hele vinnæringen til gode. Det er klart: når vi er så store som vi er, har vi anledning til å gjøre slik forskning. Det er umulig hvis man er en liten produsent med bare 15 hektar for eksempel. Men hvis ikke vi gjør noe, hvem skal gjøre det da? Nå gjorde vi nettopp et studie over 3 år hvor vi analyserte forskjellige korktyper, altså naturkork, stelvin og nomacork. Sistnevnte har vi vært med å utvikle, og det er denne vi bruker for våre rimeligste viner. Korken puster omtrent likt som en vanlig naturkork.

Cantina Zaccagnini jobber ikke bare med ny forskning for vinverden. Huset er også kjent for sin vide støtte til kunstfeltet. Både i og rundt vineriet er det plassert en mengde kunstverk fra kjente kunstnere.

skulptur1
«Il Sole» (2004), Pietro Casella

– Vi har mellom 30 000 og 35 000 besøkende hvert år. Selv om folk kommer for kjøpe vin, her i Italia har vi jo ikke noe vinmonopol, så her er det lov, er det også mange som kommer for å se på kunstverkene, gå i vinmarkene og ha piknik. Sånn kan vi skape et fellesskap med lokalmiljøet også. Vi legger til rette for gode uteområder.

Vi står inne i det som føles som det aller helligste, omgitt av små 225l franske trefat. Midt i rommet står en opplyst pidestall. På den står det lille steinarbeidet «Dove» som er laget av den italienske kunstneren Pietro Casella.

skulptur3
«La Colombina» Pietro Casella

– Kunstneren laget figuren, og så fikk han sendt den med til den internasjonale romstasjonen med en italiensk astronaut. Da den kom tilbake til jorden, ble den gitt til oss. Vi bruker bare de små eikefatene til toppvinene våre. Du vet, et eikefat kan ikke forbedre en vin. Eller for å si det på en annen måte: hvis du tar pinnevinen og putter den i de franske fatene vi bruker for å lage San Clemente, så ødelegger du vinen, og du ødelegger tønnen.

fat1
Noen av fatene som brukes til å lage San Clemente. 

Det er først når vi kommer ut igjen at jeg legger merke til det norske flagget som vaier i vinden sammen med det italienske og EU-flagget.

– Vi er alltid glade for å ta imot gjester fra Norge. Dere er glad i vinene våre, og vi er glade i dere.

– Jeg ser at dere også bruker roser i vinmarkene.

flagg
Det norske flagget vaier sammen med EU-flagget og det italienske flagget. Angelo insisterer på at det gjør det hele tiden, selv om jeg helst tror at flagget er firt opp i anledning vårt besøk. 

– Ja, det er de som er kanarifuglen i gruven. Rosene er i samme familie som druene, og det er rosene som får sykdommer først. Dermed kan vi gjøre forhåndstiltak før drueplantene blir syke, og da slipper vi å bruke så mye insektsmidler og andre sprøytemidler.

– Hvordan er det med dyreliv og sånn. Er det mye dyreliv i vinmarkene?

– Ja. Spesielt villsvin.

– Villsvin er godt!

– Vi spiser ikke villsvin. Vi hater villsvin.

 

Smaksnotater Cantina Zaccagnini

Pecorino 2015

Aromatisk, med toner av gress, sitrus og melon. I munnen er vinen syrlig med noe urter og syrlig avslutning. Enkel, ren og pen. 84p.

Cerasoulo d’Abruzzo 2015

Lys rød rosévin med duft av røde kirsebær, jordbær og rips på nesen. Frisk i munnen, syrlig og ren. Fruktig med syrlig utgang. Liten søtlig tone i avslutningen. 82p

NOSO2 2014

Laget fra samme vinmarker som vinen under, men er ikke tilsatt svovel i noen del av produksjonen.

Pepper, bringebær og rips i munnen. Frisk, syrlig, ren. Liten søtlig tone i avslutningen. 84p

Tralcetto «Pinnevinen» Montepulciano d’Abruzzo 2015

Blåbær, knust bringebær, lette urtetoner, lett sødmefull i munnen. Sursøt avslutning med lette tanniner i avslutningen. 82p

Montepulciano d’Abruzzo Riserva 2012

Druer fra San Clementevinmarken, som er Zaccagninis toppvinmark, 2 år i 5000l fat.

Sødmefull frukt, jordbær, rips, noe bringebær, noe urter. I munnen noe struktur med smaka av frisk frukt i en syrlig avslutning. 86p

Montepulciano d’Abruzzo San Clemente 2011

Jordlige toner i retning sopp, høstløv, jordbær, lette vaniljetoner og modne kirsebær. Fyldig munnfølelse med noe tanniner i avslutningen. Strukturert, syrlig avslutning. Lang 87p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s