Franske ideer om mat og vin III: Katastrofer og juks

Nattverden har disse ukene en føljetong hvor vi tar for oss franske vinlover, og hvilken påvirkning disse har hatt og har på kvalitetsutviklingen av vin i Europa – og i verden.

Katastrofer og juks

Etter å ha opplevd fantastiske priser og renomé i den første delen av 1800-tallet, ble den andre halvdelen preget av katastrofer. Fra 1850 og utover red vinsykdommer som Oidium, en type råte, og Phylloxera, en lus som angriper røttene til vinplantene, Frankrike som en mare. Disse la øde over 80% av de vinproduserende områdene i verden, men Frankrike ble spesielt hardt rammet.1 kap. 38 Produsentene klarte ikke å fylle den store etterspørselen etter fransk vin – noe som førte til at det oppstod et stort marked for forfalskninger. Mange av de vinproduserende landene i den nye verden brukte anledningen til å få innpass på markedet, hvor de gjerne stjal de tradisjonelle franske vinnavnene, eksempelvis Chablis, Champagne, Bordeaux etc. Andre typer juks som bruk av falsk opphavsbetegnelse, og å tilsette stoffer: vann, sukker og kunstige fargestoffer var heller ikke uvanlig. Et kuriøst tilfelle var når handelsmennene i Bourgogne etiketterte om algerisk rødvin til «Bourgogne Rouge». På siden av de mer ekstreme tilfellene, oppstod en intens debatt om hva «den ekte varen» egentlig var, og skulle være:

«For instance, differences of opinion arose between négociants (merchant-manufacturers) and vignerons (vine growers) as to what genuine Champagne consisted of. Could merchants based in the département of Marne source their grapes from outside the region and still label the end product as Champagne? What about Champagne houses based within the traditional region of production, who exported grapes to Germany for crushing and bottling? Guy asks: ‘What was Champagne? Was it a blend of certain types of grapes? Was it a blend of grapes from an exclusive region? What were the boundaries of that region? Was there a relation between these boundaries and the manufacturing of the wine [and] what was the basis for these limits and boundaries?’» 2 s.17

Det var tydelig at det var nødvendig å starte et arbeid i Frankrike med å få i stand en områdedefinisjon- og beskyttelse for deres viner.

Helt i slutten av 1800-tallet ble det vedtatt flere enkeltlover for å sikre vinens kvalitet. En av disse er loi Griffe 14. august 1889. Loven definerte vin som en drikk laget ved å gjære ferske druer, som dermed gjorde at produsentene ikke lenger lovlig kunne vanne ut vinen eller tilsette andre stoffer.2

Det er ikke bare vinlovene som har påvirket vindyrkingen i Frankrike. Gode eksempler på andre lover som har påvirket vinproduksjonen er Napoleons oppstykking av kirkens eiendommer, og innføringen av strenge arvelover. Disse lovene har ført til at brorparten av de enkelte vinmarkene i for eksempel Bourgogne nå er fordelt mellom svært mange eiere. Dette fører i dag til en fragmentering av smaksuttrykket til viner fra mange bourgognevinmarker. 3 s. 182

Neste uke tar vi for oss hva som skjedde i kjølvannet av disse katastrofene og enkeltlovene – og spesielt innføringen av appellasjonssystemet.

  1. Johnson, Hugh (1990): Vinens Historie. Oslo: Chr. Schibsteds Forlag AS

  2. Gangee, Dr. Dev S.: A geology of terroir – Wine Appellations in France (lest 30.03.16): http://denning.law.ox.ac.uk/news/events_files/Ch_III_Geology_of_Terroir-1.pdf

  3. Robinson, Jancis (2015): The Oxford Companion to Wine 4th Edition. Oxford: Oxford University Press (hentet fra http://books.google.com)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s