de Bois are back in town

Frå ein av dei eldste vingardane i Anjou – med klosteraner attende til 1219 – kjem den biodynamiske duoen Géraldine and Xavier Cailleau med ei ikkje akkurat daglegdags drue. Pineau d’Aunis var visstnok ein favoritt hjå Henrik III av England, og med sin lyse farge den opphavlege Claret-en før Bordeaux tok hevd på namnet. Synonymet Chenin Noir har med drue-CSI synt seg å vera eit blindspor, ditto det påståtte slekskapet til Pinot Noir. Ei jordsmonnkresen og vanskeleg drue  som vart i hovudsak skifta ut med Cabernet Franc etter phylloxera, men som framleis har asyl eit par stader i Loire.

Les meir “de Bois are back in town”

Slava Ukrajini II

Då eg sist skreiv om ukrainsk vin håpte eg nokon etter kvart ville importera den stadeigne drua Telti-Kuruk, og no ser det ut til at eg er bønnhøyrd. Midt mellom Odesa og Mykolaiv – ved Svartehavet, og berre to kilometer frå okkupert område, ligg Beykush Winery som lagar eindruevinar frå både eksotiske og meir populistiske drueslag… Nokre kjelder tyder på at dei også har fått ut 2023-årgangen, andre at dei har måtta evakuera. Vi vonar uansett at dei er trygge.

Les meir “Slava Ukrajini II”

All That Jas

Om eg berre skulle følgd éin vinrelatert Instagramkonto, så ville det noko vore Jasmine Swan. Frå ho forlét Dill i Reykjavik for å laga vin i Mosel og etter kvart Rheinhessen, har ho delt ikkje berre oppturar, men også katastrofar. Her har vi fått vore med på råtne vinkjellarar til leige, nedlatande vingubbar, gnagarar litt for tett på kjellarleiligheten, reine løgner: “I’ll never make petnat again”, og lettelse: ” at least this year the tank didnt fall over…” Ho har laga små, informative snuttar om alt frå filtrering til brett til kva-kostar-ei-flaske-vin-å-produsere, samt eit sideprosjekt med Katla kondomer(!).

Les meir “All That Jas”

Vini d’Ischia Biancolella

Stakkars Ischia. Med strategisk plassering utanfor Napoli, har den vesle øya vore mobbeoffer for små og store makter gjennom nokre tusen år, i tillegg til vulkanutbrot og generell piratverksemd. Byta mot Capri av Keiser Augustus, teken av herulerane, så av austgotarar, så av romarane igjen, så arabarar, tyskarar, normannarar, pisanarar, franskmenn, engelskmenn og ein heil del andre i ymse rekkefølgje.

Les meir “Vini d’Ischia Biancolella”

Ved foten av Ararat

Armenia er eit av desse eldgamle, fillerista Kaukasus-vegkryssa i historia, forsøkt utsletta av det Ottomanske riket, tvunge saman med Georgia og Aserbajdsjan som Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, og omsider sjølvstendig stat igjen frå 1991. Oppi fjella prøver vinmakarar å sjonglera 6000 års tradisjon med koko druer og moderne innovasjon etter at Sovjetunionen rota til jordbruket deira. Zorah Voskì var mellom favorittane eg smakte i 2020, men hadde ein pris over 350,- Kan meir budsjettorienterte vinar gje drikkeglede?

Les meir “Ved foten av Ararat”

Vellukka Experiment

Trass den mørke fargen er prokupac tradisjonelt mest brukt til rosévin eller i raud blend med meir populistiske druer. Sjølv om drua er vanleg i det tidlegare Jugoslavia, er den hardføre sorten, som fint tåler temperaturar ned mot minus atten gradar, knapt kjend utanfor Serbia, Kosovo og Nord-Makedonia. I Serbia kjem ein ny generasjon med småskala vinprodusentar ut av garasjane sine – og Radovan Djordjevic hjå Podrum Čokot vil gjerne syna at prokupac kan fungera åleine som raudvin.  

Les meir “Vellukka Experiment”

Den Første Nattverden

-Eg er det sanne vintreet, og Far min er vinbonden. I talen til disiplane under den første nattverden synte Jesus nok ein gong for ein gudbenåda retorikar han var. Kveldsmåltidet skjærtorsdag startar ei serie hendingar med  truskap og svik, benektning og benåding, død og attkomme. Hendingar som har forma – og fortset å forma – verda vi lever i. Eg er vintreet, de er greinene. Om … Les meir Den Første Nattverden